Naturmangfold er et samlebegrep for biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold. I dette kartlaget er det i all hovedsak biologisk mangfold som vises.
Kartlaget inneholder over 18 000 områder, forekomster og objekter i byggesonen og i Marka (per mai 2023). Rundt 4000 av registreringene ligger i Marka. Kartlaget oppdateres ukentlig og antallet registreringer vil variere noe, blant annet ut fra endringer i arters rødlistestatus.
Rundt 16 500 er registrerte forekomster av arter (80 %) og naturtyper (20 %). Det er 900 områder/objekter med vern etter lovverk eller som har annen overordnet beskyttelse. 850 av registreringene er fremmede uønskede arter.
Ved søk på eiendom vil du i oppslaget på høyre side, få tilgang til oppdaterte opplysninger om registrerte naturforekomster innenfor eiendommen. Husk at det kan være registrert verdifull natur også inntil eiendommen, som ikke er med i oppslaget.
Vær oppmerksom på at kommuneplanen har et eget temakart for Naturmiljø (T4), som av formelle årsaker ikke er oppdatert med nye naturregistreringer siden vedtaket av planen i 2015.
Mange av de nasjonale og kommunale kartlagte forekomstene har tilhørende klikkbare faktaark. Faktaarkene kan være mer eller mindre oppdaterte. En del faktaark vil være av eldre dato. Året for siste registrering er stort sett lett synlig i faktaarkene. En del forekomster har ikke faktaark.
I faktaarkene er naturtyper klassifisert etter verdi/viktighet. Oslo kommune bruker graderingen A–, B– og C–lokaliteter, se note nederst på siden.
Registreringer foretatt av statlig instans, kan være klassifisert på annen måte. Miljødirektoratet har siden 2015 innført et nytt system for klassifisering av natur som beskriver lokalitetens økologiske kvalitet. Klassifiseringene er benevnt kartlegging av Natur i Norge (NiN) etter Miljødirektoratets instruks. Denne er delt inn i fem kategorier, fra svært høy kvalitet til svært lav kvalitet samt ikke kvalitetsvurdert. Dette systemet er så langt i liten grad benyttet i Oslo.
Behovet for supplerende registreringer må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Desto høyere verdi et område eller forekomst har, desto viktigere er det at plan- og byggesaker baseres på oppdatert kunnskap. Bymiljøetaten anbefaler at registreringer eldre enn fem til ti år bør oppdateres/suppleres. Er du i tvil, kontakt Bymiljøetaten.
De nær 13 000 registrerte artsforekomstene er hentet fra databaser hos Miljødirektoratet (fredete og prioriterte arter) og Artsdatabanken (rødlistede arter). De over 50 fredete artene av planter, moser og virvelløse dyr ble fastsatt i forskrift i 2005. Det er rundt 15 arter som er prioritert etter naturmangfoldloven, med hver sin forskrift. Gruppen av rødlistede arter består av fire grupper fra kritisk truet til nær truet (pluss noen med datamangel).
Artslokaliteten kan av flere årsaker være unøyaktig påvist i kartet. Særlig på store eiendommer med flere/mange registreringer, kan det derfor være noe uklart hva som er funnet hvor på eiendommen. Siden funnene kan være verdifulle, bør varsellampene blinke. En del funn av rødlistede arter som er vurdert å være lite aktuelle i forbindelse med plan- og byggesaker, er ikke vist i kartet (blant annet gamle og unøyaktig stedfestede funn).
De rundt 3 500 lokalitetene av naturtyper er en blanding av kommunale (85 %) og nasjonale (15 %) registreringer på land, i ferskvann og maritimt. Over 550 av registreringene er utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven med én samlet forskrift, og disse dataene er hentet fra Miljødirektoratets naturbase. Det er åtte utvalgte naturtyper, og flere av dem finnes i Oslo, ikke minst hule (og store) eiker.
I tillegg til forekomster av arter og naturtyper, vises områder og objekter som er vernet etter naturmangfoldloven, regulert etter plan- og bygningsloven eller som på annen måte medvirker til å sikre natur, friluftsliv og kulturlandskap. Alt dette anses å imøtekomme naturmangfoldlovens bestemmelse (§ 8) om bruk av hensiktsmessig kunnskapsgrunnlag.
Når en fremmed skadelig art inntar nye områder, kan den skade naturen på flere ulike måter, for eksempel ved å endre strukturen på naturtyper og fortrenge arter som finnes naturlig på stedet. I byggeprosjekter er det sentralt å behandle jordmasser riktig og vurdere andre tiltak for å unngå spredning.