FAKTAARK KVIKKLEIRESKRED AKTSOMHETSKART TIL KOMMUNEPLANEN

Eksempelbilde

Skjermbilde fra kartløsning.

Aktsomhetskart

Aktsomhetskartet for kvikkleireskred er satt sammen av Plan - og bygningsetaten i Oslo kommune og viser områder med potensiell fare for store kvikkleireskred. Faregraden er ikke tallfestet i alle områdene og man kan derfor ikke si noe om sannsynligheten for at kvikkleireskred vil forekomme. Ved utbygging må faregraden kartlegges nærmere og det skal dokumenteres at byggverk plasseres, dimensjoneres eller sikres slik at kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) tilfredsstilles, jf pbl § 28 - 1.

Hva er kvikkleireskred?

Kvikkleireskred kan forekomme i områder med marin leire, avsatt i saltvann under og rett etter siste istid da landet var nedtrykket av is. Marin leire har et høyt vanninnhold, men er i utgangspunktet ganske fast fordi saltet gir elektriske ladninger som holder leirpartiklene sammen. Over tid kan saltinnholdet vaskes ut av ferskt grunnvann og strukturen blir mer ustabil og det dannes kvikkleire. Ved store belastninger kan da strukturen kollapse og porevannet frigis slik at leira blir en flytende suppe. Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover, samtidig som de flytende skredmassene kan bevege seg over store avstander, selv ved lav helningsvinkel. Det er to hovedårsaker til at kvikkleireskred blir utløst:

I områder med bosetning vil kvikkleireskred gi stor fare for tap av menneskeliv og materielle verdier, både i området som glir ut, og i områdene som blir oversvømt av skredmasser. (Kilde: NVEs retningslinjer nr. 2-2011: «Flaum- og skredfare i arealplanar»)

Datagrunnlag

Kartet er satt sammen av resultatet fra to ulike kartlegginger:

NGI Rapport (2011) «Fare- og risikokartlegging av kvikkleireområder, Oslo kommune – Risiko for kvikkleireskred», er utarbeidet på oppdrag fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) som en del av det landsomfattende arbeidet med å kartlegge potensielt skredfarlige, store kvikkleireforekomster i Norge. I denne kartleggingen har man satt en nedre skråningshøyde til 10 m, noe som utelukker mindre kvikkleireavsetninger.

NGI Rapport (2011) «Planområde Gjersrud-Stensrud, skredfarevurdering» er utarbeidet på oppdrag fra Oslo kommune v/Plan- og bygningsetaten. Her beskrives 2 kvikkleireområder (35 – og 93 000 m²) med en høydeforskjell på henholdsvis 5 og 10 meter.

Det påpekes i NGI Rapport (2011) «Fare- og risikokartlegging av kvikkleireområder, Oslo kommune – Risiko for kvikkleireskred», at det også utenfor de påviste sonene kan forekomme kvikkleire og inntreffe kvikkleireskred i marine avsetninger. Men i disse områdene anser man det som mindre sannsynlig at store kvikkleireskred vil forekomme.

Datasettet bør derfor sees i sammenheng med marin grense og NGUs løsmassekart.

Slik er kartet laget

Følgende er satt sammen:

  1. 16 kvikkleiresoner langs Alnavassdraget beskrevet i NGI Rapport (2011) «Fare- og risikokartlegging av kvikkleireområder, Oslo kommune – Risiko for kvikkleireskred»
  2. 2 kvikkleiresoner på Gjersrud Stensrud beskrevet i NGI Rapport (2011) «Planområde Gjersrud-Stensrud, skredfarevurdering»

Veiledere

Kvikkleirekartlegging - rapporter